Psykologspesialist Peder Erlend Anda

En modell over hva som legger til rette for en god og trygg utvikling hos mennesker. Modellen brukes av psykologer i hele verden. 

Circle of security/"trygghetssirkelen" er knyttet opp mot såkalt tilknytningsteori. Begge deler brukes av psykologer for å forstå hva som skjer med vår utvikling ut i fra hvem vi knytter oss til, deres væremåte m.m. Vår fremste motivasjon som mennesker er i følge teorien å danne meningsfylte og bærende relasjoner til andre, så og si fra den dagen vi er født. I de fleste forskningsmiljøer er teorien svært anerkjent.

Selv om menneskebarnet ofte er ganske robust,  kan utrygge oppvekstforhold gjøre oss mer sårbare eller påvirket på andre måter senere i livet. Det kan bl.a gjelde når en har opplevd skifter og tap av omsorgspersoner, hvis de er syke eller utrygge selv, truende, uforutsigbare mv.

Ved såkalt trygg tilknytning kan barnet utforske verden, utvikle seg på mange områder og knytte nye viktige relasjoner, bl.a fordi det ikke trenger å forsikre seg om at (hoved-)omsorgsgiver(e) ikke forsvinner, er syk, full, blir overdrevent sint, lei seg, kritisk, engstelig eller avvisende. Barnet kan da slå seg til ro med at noen er der stabilt i bakgrunnen hvis det trengs, og at de støtter barnets gradvise ferd ut i verden (jfr secure base over).

En av de viktigste funksjonene ved trygg tilknytning er at omsorgspersonene er tilstede, forstår og er tilgjengelig for barnets følelser, og gradvis organiserer dem sammen med barnet. Etter hvert tolererer og forstår da barnet mer av seg selv, sine reaksjoner m.m. Det får også en annen forståelse av verden rundt, inkludert at det f eks fortere lærer språk og fortere mestrer sosial samhandling med andre barn.

Ved å ha et fortrolig og trygt forhold til vårt eget følelsesliv, vil vi lettere være i stand til å forstå og akseptere andres, inklusive våre barns og andre vi samspiller med. I psykoterapi arbeider en ofte direkte og indirekte med dette. Mange som går i psykoterapi opplever bl.a at de blir tryggere i foreldrerollen.

Det kan være nyttig å tenke gjennom forskjellen på ønsker og behov slik det presenteres i tilknytningsteori. Enkelt sagt skal ikke barnet (i likhet med voksne) få alt det ønsker seg, f eks dessert til middag, når behovet er sunn mat, gode rutiner og evt grenser. Barnet vil da også stå bedre rustet til å møte motstand og krav senere i livet, hvilket også er et behov.

Tilknytningsbehovet, at noen bryr seg, "ser" oss, deler nærhet og glede, heier på oss, savner oss, er der i "bakgrunnen" etc, fortsetter livet ut. Vi kan f eks trenge anerkjennelse fra sjefen, trygghet i en kjæreste, le med en venn og gråte på skulderen til en bror. Vi trenger å føle oss akseptert og som del av en større sammenheng. Vi trenger bånd til andre, ikke bånd som binder men bånd som frigjør kjærlighet, samhold, lykkefølelser, tiltro, tiltrekning, omtanke og håp.

Du kan lese mer om tilknytning og foreldre/foresattes påvirkning i denne artikkelen:

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Disse-tre-foreldretypene-kan-skape-utrygge-barn-7349376.html